ExchangeBlogLogin

1. Hva er bitcoin?

Hoang Trinh - 17/12/2020

31. oktober 2008 ble et såkalt white paper (hvitt papir) publisert med tittelen «Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System», av en ukjent person ved navnet «Satoshi Nakamoto».

Ideen var en desentralisert, digital valuta som skulle ta bort behovet for en sentral autoritet eller tredjepart (som for eksempel en bank), samtidig som den skulle sikre at det ikke ble gjennomført doble- eller feilaktige transaksjoner (for eksempel «overtrekk av konto»).

Kort fortalt er bitcoin en digital valuta en kan oppbevare og overføre direkte til hvem som helst, hvor som helst i verden, uten å gå via tredjeparter. Du bruker ikke nettbanken, Paypal, Vipps eller tilsvarende.

Systemet tillot med andre ord to brukere som ikke kjente hverandre eller stolte på hverandre, å sende hverandre bitcoin på en trygg og sikker måte, på måte som de kan gi hverandre kontanter direkte. Systemet tillot også brukere å bekrefte meldinger, transaksjoner og data ved å bruke et verktøy som kalles public key encryption (offentlig nøkkelkryptering), noe som tok bort behovet for å avsløre identiteten deres til transaksjonspartnere eller tredjeparter.

I januar 2009, skjedde den første bitcoin transaksjonen mellom to datamaskiner eid av Satoshi Nakamoto og Hal Finney, som var en utvikler og en tidlig kryptovalutaentusiast.

Fremdeles vet ingen hvem Satoshi Nakamoto virkelig er. I 2014 hevdet en Newsweek-journalist at en mann som het Dorian Nakamoto egentlig var den som lagde Bitcoin. Mange lurer og spekulerer på hvem Satoshi Nakamoto er, men det er ikke lenger så viktig, ettersom bitcoin som teknologi, plattform, og «kryptovalutaens gudfar» fungerer utmerket og har blitt mer og mer populær.

Desentralisert valuta og protokoll

Bitcoin blir ikke «printet» på samme måte som norske kroner eller euro – de blir produsert av datamaskiner rundt om i verden og lagres digitalt i såkalte wallets (lommebøker, på samme måte som kontonummer for kroner). Den minste enheten av en bitcoin blir kalt satoshi. Det er hundre milliondeler av bitcoin (0.00000001). Dette tillater veldig små transaksjoner som tradisjonelle penger ikke kan utføre.

Bitcoin blir ofte forkortet til symbolene BTC, og var det første eksempelet av hva vi nå kaller en kryptovaluta. Kryptovaluta er nå en voksende aktivaklasse og har en blanding av egenskapene til «vanlig» valuta (også kalt «fiat») og gull, bortsett fra at de er heldigitale, hvor verifisering av transaksjoner og eierskap er basert på kryptografi.

Generelt har begrepet «Bitcoin» to forskjelllige bruksområder. Det ene er bitcoin som en token (mynt), som refererer til verdien av bitcoin som en kan motta, lagre, sende eller selge. En bitcoin-token som blir holdt i en bitcoin-wallet blir identifisert av en streng av nummer og bokstaver som for eksempel: «1A1zP1eP5QGefi2DMPTfTL5SLmv7DivfNa». Når noen sender deg en bitcoin eller deler av en bitcoin (satoshi), sender personen til din spesielle, public wallet address (offentlige lommebokadresse), og du vil få tilgang til den via dine private keys (private nøkler). Du kan se på det som en e-post, hvor hvem som helst kan sende deg en e-post så lenge de vet din e-post adresse (offentlige lommebokadresse for bitcoin). Men ikke alle har tilgang til din innboks, med mindre de kan passordet ditt (private nøkler for bitcoin).

Den andre er Bitcoin som protokoll, en distribuert hovedbok som opprettholder saldoen for all tokenhandel. Disse hovedbøkene er store filer lagret på tusenvis av datamaskiner over hele verden. Nettverket registrerer hver eneste transaksjon på disse hovedbøkene og deler dem deretter til alle de andre hovedbøkene på nettverket. Når alle nettverkene er enige om at de har registrert riktig informasjon – bekrefter nettverket transaksjonen permanent.

Bitcoin kan bli brukt som byttemiddel og betaling, dersom begge parter er villige. Sånn sett er det likt fiat-valutaer som dollar, euro eller norske kroner, som også kan brukes digitalt ved bruk av kontoer som eies av sentraliserte banker. Det er flere ting som skiller bitcoin fra fiat-valuta, og det er viktig å merke seg at sending av bitcoin er irreversibel, og kan ikke refunderes på samme måte som i banker, PayPal eller kredittkort.

Bitcoin er altså ikke avhengig av et sentralisert (bank)system. Fordi hver node på nettverket eies av en privat enhet, er hele nettverket kollektivt ansvarlig for å opprettholde nøyaktigheten til hovedboken. Når du sender bitcoin eller satoshi til en annen person, er hele nettverket med på å godkjenne og gjennomføre transaksjonen.

Denne prosessen kalles desentralisering, en av Bitcoin-nettverkets viktigste egenskaper. Ingen institusjon eller sentral aktør kontrollerer bitcoin-nettverket. Protokollen vedlikeholdes av en gruppe frivillige kodere, og drives av et åpent nettverk av dedikerte datamaskiner over hele verden.

Siden det ikke eksisterer noen sentral aktør som godkjenner transaksjonene, trenger ikke brukerne å identifisere seg når de sender bitcoin til andre. Når en avsender initierer en transaksjon, sjekker protokollen alle tidligere transaksjoner for å bekrefte at avsenderen faktisk har tilstrekkelig med bitcoin, samt autoriteten til å sende dem.

I praksis blir hver bruker identifisert av adressen til lommeboken deres, som kan brukes til å spore transaksjoner. Politi har også utviklet metoder for å identifisere brukere om nødvendig. De fleste børser er lovpålagt å utføre kundekontroll av sine kunder sine før de får kjøpe eller selge bitcoin. Dette betyr at en tildelt bitcoin-adresse mest sannsynlig er koblet til en bestemt bruker. Imidlertid er kryptovaluta-lommebøker ikke begrenset til børser eller andre nettbaserte tjenester, og en lommebok generert av en anonym bruker er ganske vanskelig å spore. Videre er hver transaksjon i nettverket helt transparent, noe som bekymrer en del forkjempere av anonymitet. Det er altså vanskelig, men ikke umulig å spore en bitcoin-transaksjon til en bestemt person, det er altså ikke riktig at bitcoin er helt anonymt og kun brukes av kriminelle.

Siden nettverket er transparent, blir statusen til transaksjonene synlig for alle. Når transaksjonen er bekreftet, kan den ikke reverseres. Dette betyr at enhver transaksjon i bitcoin nettverket ikke kan manipuleres, noe som gjør den immun mot hackere. De fleste bitcoin-hacks skjer på lommebok-nivå, hvor hackerne stjeler private nøkler og får tilgang til de lagrede bitcoinene, i stedet for å påvirke selve bitcoin protokollen (som er tilnærmet umulig).

En annen egenskap til bitcoin som fjerner behovet for en sentral aktør, er at produksjonen og tilbudet til bitcoin er tett kontrollert av den underliggende algoritmen. Med fiat-valutaer (dollar, euro og norske kroner) kan sentralbanker utstede så mange valutaenheter som de vil, og kan forsøke å påvirke valutaens verdi eller inflasjonen. Med bitcoin mines (engelsk: grave etter gull) det et lite antall nye mynter eller block (blokker) hvert 10. minutt, og vil fortsette å gjøre dette med en avtagende hastighet til maksimalt 21 000 000 bitcoin er nådd. Dette gjør bitcoin attraktiv som en slags digitalt gull, hvor den i teorien vil øke i verdi, gitt at etterspørselen vokser og tilbudet forblir den samme.

Generelt har verdien til bitcoin steget mye siden starten, og er i skrivende stund på sitt all time high (høyeste/rekord) på over $23 000 per bitcoin.

Omtrent hvert fjerde år, vil det skje en såkalt halvering, hvor premien for å bidra til å sikre nettverket og mine (grave) etter bitcoin blir halvert. Den siste halveringen var i mai 2020, og det er ikke utenkelig at prisen til bitcoin går opp ved slike halveringer, hvor produksjonen og dermed tilbudet av bitcoin blir lavere.

Connect with us

Norsk